Skip to main content

Hva er konservering?

Conservare kommer fra Latin og betyr å bevare. Begrepet brukes i dag på flere områder, i matindustrien, i arbeidet med å bevare naturmangfold, og av oss, om å bevare kunst- og kulturhistorisk materiale. En konservator jobber med bevaring ved direkte inngrep i et gjenstandsmateriale, eller oppbevaringsforholdene rundt, for å forsinke eller hindre nedbrytning.

En konservator kan undersøke, tolke, dokumentere, behandle og ivareta et bredt spekter av materialkategorier. Arbeidet skal følge vitenskapelige normer, internasjonale regler, og holde en høy etisk standard. En ikke uttømmende liste med ulike spesialiseringer en konservator kan ha, er:

  • Arkeologiske gjenstander
  • Bygninger
  • Kulturhistoriske gjenstander
  • Malerier
  • Møbler
  • Papir
  • Skulptur
  • Tekstiler

Høyt spesialiserte konservatorer som arbeider innenfor en smal materialkategori, kan ha svært varierte arbeidsdager. Dette kommer av at hver eneste gjenstand og hvert enkelt tilfelle er unikt, og må undersøkes med et åpent blikk. Selv når konservatoren har gjort nødvendige forundersøkelser og konkludert med å bruke en standardisert rensemetode på fem tilnærmet like gjenstander, vil typisk en til to av disse by på unike problemer som krever at konservatoren tilpasser metoden.

De vanlige trinnene i konservering er følgende:

  • Arkivundersøkelse: du søker etter informasjon om gjenstanden/kunstverket/bygningen i kilder som foto, tegninger og skriftlige dokumenter, slik at du får vite hvordan den er blitt behandlet før, og hvilken tid og hvilket miljø de kommer fra
  • Felt- og materialundersøkelse: du vurderer tilstanden og hvilken behandling kulturminnet er blitt gitt tidligere
  • Analyser: du gjør kjemiske og fysiske analyser for å finne ut hvilken sammensetning av materiale den har, og hvordan du skal behandle den videre
  • Behandling: eksempler på behandling er rensing eller retusjering
  • Rapportering: du rapporterer om hva du har gjort, i tillegg til å gi råd om hvordan den skal vedlikeholdes videre og hvor den bør oppbevares (hentet fra utdanning.no)

Konservatoren utgjør en av byggesteinene i den flerfaglige kompetansen som gjennom kulturminnevernet, i og utenfor museene, bevarer kulturminnene og kunnskapen omkring dem. Behandlingen utføres på uerstattelig kildemateriale, med kunstnerisk, religiøs, historisk, kulturell, sosial og økonomisk verdi. Siden ansvaret for bevaring ligger hos konservatoren har hun eller han et særlig ansvar for ikke å feilbehandle.

Konservatorens forskning bidrar til den kunnskapskapital som hentes ut fra kildematerialet. Konservatoren er en viktig kunnskapsformidler som deler informasjon med annet personale ved museene og innen kulturminnevernet. Informasjon deles også med forvaltningsapparatet og den enkelte eier av kulturminner.